en vitenskapelig metode hvor hypoteser etterprøves. Først må forskerne formulere prøvbare hypoteser. Deretter må de samle inn data som kan brukes til å kontrollere riktigheten av hypotesene.

Begrepet brukes i forskning om kunnskap innhentet ved hjelp av systematiske observasjoner og undersøkelser

En testbar antagelse eller påstand som forskeren prøver å bekrefte eller avkrefte gjennom datainnsamling og analyse.

En hypotese er typisk en formulering av det man håper å finne i et forskningsprosjekt, og kalles ofte forskningshypotesen. Nullhypotesen er det motsatte av forskningshypotesen. Om vi har en forskningshypotese om at to grupper er forskjellige, så vil nullhypotesen anta at det ikke er noen forskjeller mellom disse gruppene

Hypoteser må formuleres slik at det er mulig å undersøke om de stemmer eller ikke. De må være falsifiserbar

forskningsmetoder som befatter seg med tall og det som er målbart (kvantifiserbart). Gir datamateriale som inneholder litt informasjon om mange. Belyser omfanget av noe, men gir lite dybdeinformasjon.

er en forskningsmetode hvor forskeren får mye informasjon om få enheter, for eksempel ved å bruke dybdeintervju eller gjennom observasjon.

Nye data som samles inn av den som utfører undersøkelsen.

Data som allerede foreligger, for eksempel statistikk og tidligere undersøkelser

Den variabelen som en forsker er interessert i virkningen av. Omtales gjerne som årsaksvariabel

Den variabelen som måles i et eksperiment.

hvordan den som intervjuer påvirker de som blir intervjuet og selve intervjuet.

Utvalg der ingen grupper er over- eller underrepresentert. Utvalg som utgjør hele populasjonen i miniatyr. Dersom populasjonen er elever ved Kirkeparken, og utvalget ditt består av tilfeldig utvalgte elever fra ulike trinn og linjer og med jevn kjønnsfordeling, så er utvalget representativt.

mengden av enkeltindivider en ønsker å finne ut noe mer om (måle/analysere).

delmengden av populasjonen som faktisk blir undersøkt. Ved en datainnsamling tar vi et utvalg av populasjonen og benytter disse i datainnsamlingen.

Når du kan anta at resultater fra utvalget gjelder for hele populasjonen

brukes om stabilitet i målinger. Måleinstrumentet gir den samme verdien når du måler noe som er stabilt over tid.

Måleinstrumentet måler det du ønsker å måle. Eksempelvis kan en forsker være interessert i å måle «lykke». Dette begrepet kan måles på ulike måter. For eksempel er «materiell velstand» et nokså dårlig mål på lykke. Det har altså liten validitet.

Forhold som kan bidra til at det forekommer feil eller unøyaktigheter i en undersøkelse

Når andre forskere med kompetanse på det aktuelle området vurderer et forskningsarbeid eller en vitenskapelig artikkel, for å godkjenne at den kommer på trykk i et vitenskapelig tidsskrift

Variablene er bestemte egenskaper ved enhetene som vi har valgt å undersøke. Eksempler på det kan være utdanning, inntekt og kjønn. Variabler kan være uavhengige og avhengige

Den variabelen som en forsker er interessert i virkningen av. Omtales gjerne som årsaksvariabel. Det er denne variabelen som forskerne endrer på.

Variabelen som påvirkes av uavhengig variabel. Det er denne variabelen forskerne måler.

Prosessen med å tilfeldig fordele deltakere i ulike eksperimentelle grupper for å minimere skjevheter eller forutinntatthet.

En statistisk sammenheng mellom to variabler, der endring i den ene ofte er assosiert med endring i den andre. Det betyr ikke nødvendigvis årsakssammenheng.

Begge variabler øker sammen og synker sammen.

Én variabel øker mens den andre synker, og vice versa.

en ekstra variabel som kan påvirke forholdet mellom to andre variabler i en forskningsstudie. Når forskere studerer sammenhengen mellom to variabler (som den uavhengige variabelen som de kontrollerer, og den avhengige variabelen som de måler), er det alltid en mulighet for at en annen variabel, som ikke er direkte studert, kan påvirke resultatene eller forklare sammenhengen.

et begrep som brukes i forskning for å beskrive en sammenheng mellom to eller flere variabler der en variabel (årsak) er med på å forårsake en annen variabel (virkning).